Noen få dager før valgdagen 11. september sendte kulturbyråd Omar S. Gamal strategien for Oslo kommunes tros- og livssynspolitikk på høring. Strategien «Tro hva du vil» er den etterlengtede oppfølgingen av tros- og livssynsutvalgets rapport «Tro det eller ei». Som STL Oslos daglig leder skrev i Vårt Land 15. september, trenger det ikke være noe tvil om at strategien vil være av stor betydning for å forme Oslo som livssynsåpen by:

– For det første er den historisk. Etter at Stålsett-utvalgets utredning Det livssynsåpne samfunn fra 2013 omsiders ble til ny lov om tros-og livssynssamfunn i 2021, oversettes den nå til kommunepolitikk. Gjennom seks prinsipper stadfestes kommunens ansvar for innbyggernes frihet til å tro, praktisere og å la være, og hva dette krever av likebehandling, tilrettelegging, kompetanseheving og samarbeid med tros- og livssynssamfunn. Strategien har dermed potensiale til å rydde i misoppfatningen at kommunene og deres arenaer skal være «nøytrale» og ikke trenger eller bør forholde seg til religion, fordi religion anses som privatsak.

Nå foreligger STL Oslos høringssvar.Les hele høringssvaret her. 

De viktigste punktene:

  • Vi mener at de seks prinsippene ivaretar tros- og livssynsutvalgets arbeid på en god måte.
  • En helhetlig tilnærming fører til mer likebehandling og mer kunnskapsbaserte samtaler, og vil bidra til at behandlingen av tros-og livssynsrelaterte problemstillinger blir mindre fragmentert og mindre vilkårlig.
  • Hvis de seks prinsippene skal kunne støtte opp om hverandre, må også kompetanse og samarbeid med tros- og livssynssamfunn ligge til grunn for hvordan prinsippet om likebehandling praktiseres. Vi oppfordrer til dialog med STL Oslo og tros- og livssynssektoren for å finne gode og pragmatiske løsninger.
  • Selv om strategien kommer uten konkrete tiltak, gir den et godt grunnlag for fremtidige politiske vedtak og tjenesteutforming. Dette gjelder særlig områdene barnevern, helse og omsorg, beredskap og bydelssamarbeid. Skolen kommer frem som sektor hvor det er behov for en rekke avklaringer på ulike nivåer, og vi ser frem til å etablere dialog med Utdanningsetaten.
  • På andre områder mener vi det er behov for tydeligere retningsvalg:
  • 1) Gravferd: Vi savner tematisering av behovet for større livssynsåpne seremonirom og behovet for større fleksibilitet når det gjelder tidspunkt for gravlegging og kremasjon.
  • 2) Forsamlingslokaler: Vi mener at strategien ikke i stor nok grad legger opp til å løse de store problemene som tros- og livssynssamfunn opplever rundt det å skaffe seg egnede forsamlingslokaler.
  • 3) Hatefulle ytringer: Vi savner en anerkjennelse av omfanget av dette problemet, som utfordrer målet om å være en livssynsåpen by. En strategi som skal bidra til forståelse og respekt kan ikke forbli passiv i møte med grupper som sprer hat gjennom ord og handling.